Eat`s markedsføring

I denne modulen av fordypningsfaget Digital Markedsføring har vi fått i oppgave av vår foreleser Cecilie Staude å velge oss ut en organisasjon som vi mener jobber for en mer bærekraftig fremtid. Jeg har sammen med mine medstudenter Kristo og Sander valgt ut organisasjonen Eat, og vi skal i dette innlegget forklare hvilke markedsføringstiltak Eat allerede har gjennomført og hvordan vi vurderer deres utforming av disse. 

Markedsføringstiltak Eat har gjennomført

Eat er som nevnt i forrige blogginnlegg en non-profit organisasjon som jobber mot å nå noen spesifikke bærekraftsmål, som å utrydde sult og det at Norge, og etterhvert verden implementerer et mer ansvarlig forbruk og produksjon av matvarer. Eat har brukt flere forskjellige markedsføringstiltak for å nå ut til sine målgrupper, men baserer seg i stor grad på store konferanser for å informere målgruppen om hvilke tiltak som må gjøres og hvordan. Vi kan si at Eat egentlig i all hovedsak har samtlige personer i verden som målgruppe, men prøver først og fremst å endre atferden hos mindre grupper til å begynne med. Det er egentlig som om de prøver å forandre atferden hos enkeltindivider, som igjen kan påvirke de som står de nær. Hvis vi skal sammenligne dette med noe som er veldig relevant pr dags dato kan vi si at målet deres er å “smitte” atferden over på andre, på samme måte som det forferdelige viruset “Covid-19” eller Coronaviruset som det også kalles, smitter over på andre, eksponentielt. “Eksponentiell vekst brukes ofte i anvendt matematikk og representerer en vekst hvor endringen i en størrelse er proposjonalt med størrelsen selv” (https://snl.no/eksponentiell_vekst). En enkelt eksempel på dette kan være at Eat påvirker atferden hos 1 person, den personen påvirker atferden til 3 andre igjen, de 3 andre påvirker dermed atferden til 3 andre på nytt. På denne måten når man ut til flest mulig personer, så lenge man klarer å endre atferden hos den første personen.

Hvilke tanker har vi rundt denne fremgangsmåten?

Det er ikke noe man skal skyve under en stein at denne fremgangsmåten føles litt kontroversiell for oss som markedsføringsstudenter. Vi synes egentlig det er litt merkelig at Eat satser nesten alt de har på 1 type kommunikasjon, i stedet for å spre risikoen litt utover og heller bruke flere markedsføringskanaler. De kunne eksempelvis hatt flere reklamer på TV eller sosiale medier. De kunne eventuelt laget en TV-serie om dette skulle falt i smak. Nå har ikke vi noe innsikt i budsjettet til Eat, men tatt Stordalen-navnet i betraktning, er det nok hvertfall ikke noe studentbudsjett som blir brukt. 

Vi vet at det er den yngre generasjonen (generasjon Y) som er den målgruppen som har enklest for å endre atferd i en grønnere retning. Selv om dette ikke kan støttes opp mot noe forskning, kan vi si at dette er normen. Basert på egne erfaringer rundt konferanser og lignende som Eat bruker for å fremme sine meninger, kan det være utfordrende å engasjere nettopp generasjon Y. Dette da de i utgangspunktet ikke har noe interesse av å dra på konferanser, og får mesteparten av informasjon fra sosiale medier, TV og internett. Vårt standpunkt er dermed at slike konferanser kanskje treffer den eldre målgruppen, som også er en målgruppe, men som kanskje er litt mer utfordrende å endre atferden til. 

Kan det fungere?

Det man ikke vet da er jo hvor stor effekt denne markedsføring tilnærmingen til Eat har fra før. Man finner dessverre ingen tall på hvor mange som har blitt påvirket av Eat`s konferanser, men det har definitivt blitt mer fokus på bærekraft i det norske samfunnet, med Eat som en av de som er i spissen av denne endringen. Det positive med disse konferansene er at de skaper debatt i samfunnet, dette kan dermed bli til avisoppslag og lignende, noe som fører til mye publisitet og folk blir klar over at Eat finnes. Dette kan eventuelt føre til at folk som har hørt om Eat, har lyst til å møte opp på en av konferansene deres, og gjennom dette endre atferd. 

Dette er selvfølgelig en risiko Eat selv velger å ta, som kan gå begge veier, men om de klarer å få publisitet rundt konferansene sine og klarer å endre atferd hos noen få, deretter få den eksponentielle veksten det var snakk om, kan dette gå.

Eat og FNs bærekraftsmål

I denne modulen av fordypningsfaget Digital Markedsføring har vi fått i oppgave av vår foreleser Cecilie Staude å velge oss ut en organisasjon som vi mener jobber for en mer bærekraftig fremtid. Jeg har sammen med mine medstudenter Kristo og Sander valgt ut organisasjonen Eat, og vi skal i dette innlegget forklare hvordan nettopp de jobber mot bærekraftsmålene. 

Eat
Eat er en organisasjon uten inntekter opprettet av Stordalen Foundation, med Gunhild Stordalen i spissen. Denne organisasjonen ble blant annet grunnlagt med mål om å kutte matsvinnet til folk flest i to innen 2030. De mener at dagens system svikter både mennesker og planeten vår, da 800 millioner mennesker i verden sulter, men en tredel av all maten vi produserer blir kastet. 

Eat baserer sin filosofi på kostholdsråd som forteller oss hvordan vi bør spise for å ha en bærekraftig utvikling. Deres visjon er å ha et rettferdig og bærekraftig system når det gjelder mat som er sunt for både mennesker og planeten, hvor alle skal bli inkludert. Eat´s misjon er å endre den globale persepsjonen på hvilken mat vi bør spise hovedsakelig ved hjelp av forskning. (Eatforum: 2020)

Hvilke bærekraftsmål jobber Eat spesifikt mot?
Eat jobber mot flere av FNs bærekraftsmål, men vi kan se at hovedfokuset deres er på målene om å utrydde sult, god helse, ansvarlig forbruk og produksjon og samarbeid for å nå målene.
Å utrydde sult, som er FNs 2. mål, er noe de fokuserer på. Antallet mennesker som lider av sult stiger, og ifølge FN vil det være 2 milliarder underernærte mennesker i 2050. Eat jobber mot et kosthold som innebærer at vi skal spise mindre kjøtt og fisk og mer frukt og grønt. Ved å blant annet legge om kosthold kan dette resultere i god næring og nok mat til alle.

Kosthold er viktig for god helse, og dette er enda et mål Eat jobber mot. Ved å følge Eats kostholdsråd vil du oppnå helsefordeler og kan unngå og forebygge en rekke livsstilssykdommer. 

Eat jobber i tillegg mot å redusere matsvinn. Dette havner under mål nummer 12: ansvarlig forbruk og produksjon, som er et av de hyppigst fokuserte bærekraftsmålene av norske bedrifter nå om dagen. Som tidligere nevnt i innlegget ser de for seg at en ideell fremtid vil innebære at all matsvinn halveres i løpet av 2030. Fremgangsmåten Eat bruker i dette tilfellet er fremfor å se på “farm to fork” fremgangen, hvor man har fokus på hvordan matvarene transporteres fra produsent til konsument, til det de kaller “Fork to farm”, med fokus på hva konsumentene faktisk spiser, slik at de har en mer nøyaktig oversikt over hva man faktisk må produsere, fremfor hva som kan produseres. 

FReSh er et prosjekt som går ut på å forandre matsystemet. De har nå samlet 30 bedrifter som sammen jobber mot felles mål, hvor Eat er en av de. Formålet med dette prosjektet er enkelt forklart hvordan vi i fremtiden skal implementere måter å produsere mat mer bærekraftig, som fører til mindre avfall generelt, blant annet matsvinn. 

Hvorfor er dette viktig? 
Som tidligere nevnt lever over 800 millioner mennesker i verden som underernært, dette vil altså si over 10% av verdens befolkning. Det har derimot vist seg slik at det ikke finnes for lite mat, men det kastes for mye, hvor 1 tredel av maten som produseres blir til avfall. Det finnes også flere tilfeller hvor mennesker har tilgang til nok mat, men ikke klarer å få i seg de riktige næringsstoffene. Mye av grunnen til dette er mangelen på informasjon og kunnskap om hvordan man faktisk bør spise. Her prøver altså Eat å foreslå kostholdsplaner for folk som ikke klarer å få i seg nok næringsstoffer, samtidig som de foreslår endringer som kan brødfø de 800 millioner menneskene som daglig sulter.

Kilder:

https://www.dagbladet.no/mat/gunhilds-eat-rapport-sjokkerer—kjottmiddag-bare-to-ganger-i-maneden/70659994
https://eatforum.org/about/who-we-are/what-is-eat/

Min digitale hverdag

Grunnet til at jeg opprettet denne bloggen var fordi at det var en del av faget Digital Markedsføring. Vi fikk i oppgave å lage denne bloggen og ukentlig poste innlegg med innhold som er relevant til faget. Vi har måtte fordype oss i temaer som har gjort at dette har blitt svært lærerikt. Når jeg blogger er jeg opptatt av å skrive en god tekst med gode kilder. Det skal være relevant og faglig men en passende lengde på teksten.

Store deler av min hverdag foregår gjennom digitale tjenester. Mye av kommunikasjonen mellom både venner og familie skjer via apper som Facebook og Snapchat. Og gjennom Instagram blir jeg daglig oppdatert med bilder fra venner og bekjente. Jeg bruker også digitale tjenester til skole og jobb, og jeg kan konkludere med at alle disse plattformene er nødvendig for at min hverdag skal gå rundt. Jeg bruker disse appene til å holde meg oppdatert på både nyheter, skole, venner og familie.

Google Powersearch

Dersom det er noe du lurer på, vil google ofte være det første stedet du søker informasjonen. Mange ser på google-søk som enkelt og lettvint, men kan ofte lede til frustrasjon dersom du ikke får svar på det du spør om. Google består av søkemotorer som leter frem informasjon for oss, og søkemotorer er den mest brukte formen for kunstig intelligens. Resultatet du får når du gjør er google-søk er basert på tidligere søk og reaksjoner.

Jeg har nå gjennomført et kurs i Google Powersearch, der jeg lærte hvordan jeg kan bruke google på en bedre måte, og hvordan jeg på best måte skal få opp de resultatene jeg søker etter. Det kan være svært frustrerende å søke seg rund på google og aldri egentlig få opp det du leter etter. Det skjer stadig vekk at jeg får opp artikler som er irrelevant i forhold til det jeg søker. Her er noen tips og triks til hvordan du kan bruke google på en bedre måte:

Tips og triks

  • Sortere bilder:
    Et av triksene jeg lærte var at det er mulig å filtrere inn søkene på bilder. Du kan eksempelvis søke på «sofaer» og velge hvilken farge du er ute etter. Da vil bildene sorteres ut og det vil kun dukke opp bilder av den fargen på sofa du er ute etter.
  • Autokorrekt:
    Du kan også søke på ting du kanskje usikker på hvordan staves, og likevel finner google det du leter etter. I den ene videoen i kurset, viser de at de har 30.000 forskjellige måter å stave navnet til Britney Spears feil. Så dersom du skal søke opp Britney Spears, men ikke vet eksakt hvordan det staves, vil du mest sannsynlig få opp det du søker etter uansett. De retter altså på skrivefeilene dine.
    Ofte kan det være at de retter på ting du kanskje ikke ønsker at de skal rette på. Det du må gjøre da er å er å sette det du søker på i anførselstegn. Da forteller du google at du vil ha den stavelsen og ingen rettelse.
  • Spesifikke ord:
    Dersom man har funnet frem til riktig artikkel, men leter etter spesifikke ord i en tekst, kan du taste CMD+F på Mac. Dersom du har windows må du trykke CTRL+F. Da vil du få opp et søkefelt øverst til høyre på siden der du kan skrive det ordet du leter etter. Da vil du få opp hvor mange ganger det spesifikke ordet blir brukt i teksten, i tillegg til at du vil se hvor det blir brukt.

Kildene jeg har brukt:
https://forskning.no/data-partner-universitetet-i-stavanger/sokemotorer-er-verdens-mest-brukte-form-for-kunstig-intelligens/1347290
http://www.krokan.com/arne/2016/01/25/bloggoppgave-om-hvordan-soke-smartest-mulig-pa-google/
Kurset: https://coursebuilder.withgoogle.com/sample/course

Refleksjonsnotat

Jeg syntes starten på dette semesteret har vært svært spennende, og har jeg har blitt positivt overrasket. Jeg hadde lite kunnskap om innholdet til faget og hva det i det hele tatt dreide seg om. Tanken på å starte en blogg var litt rart og langt utenfor min komfortsone, men når jeg først kom i gang og fikk ut de første blogginnleggene syntes jeg det veldig lærerikt. Det å få oppgave i å skrive innlegg om flere forskjellige temaer har resultert i at jeg har lært mye mer. Og det at jeg lærer mer, gjør at jeg også blir enda mer interessert i tema.

Det som interesserer meg mye er at ting forandrer seg utrolig raskt. Jeg har lært mye om kunstig intelligens, nye teknologier og digitale tjenester, og hvordan dette påvirker hverdagen vår. Det at vi har vært nødt til å skrive innlegg om temaer som ekkokamre, filterbobler og blokkjeder har gjort at jeg har blitt mye mer interessert i emnet. Det tema som interesserte meg mest er nok kunstig intelligens. Det at kunstig intelligens blir mer og mer menneskelig og at maskiner har i dag mulighet til å løse komplekse oppgaver, gjør at jeg også blir veldig nyskjerrig på hvordan fremtiden vil se ut.

Forretningsmodell- Business Model Canvas

En forretningsmodell skal gi oversikt over alle prosesser og ressurser et selskap må utføre og håndtere for å tjene penger. Den skal gi et bilde av hvordan forretningsideen realiseres, samt kunne brukes som et verktøy for å kommunisere ideen videre. Det finnes flere fremgangsmåter som kan tas i bruk for å lage en slik modell, blant annet Business Model Canvas, som er konstruert av Alexander Osterwalder. Denne fremgangsmåten for å utvikle en forretningsmodell er det mange som tar i bruk, deriblant Innovasjon Norge. Verktøyet er en mal som består av ni byggeklosser; kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader. Modellens høyre side viser bedriftens inntekter, og venstre side bygger på kostnader. Man må huske at det ikke alltid er slik at det er den første ideen som er den beste, og det anbefales å bruke denne modellen til å tenke alternativt. Modellen skal være en pekepinne for å se om bedriften må utføre endringer og justeringer når ny informasjon om et prosjekt dukker opp. I tillegg skal modellen danne et grunnlag for å beslutte om bedriften bør starte opp eller ikke.

Noen av de viktigste spørsmålene en forretningsmodell skal kunne svare på er:

  • Hva skal leveres?
  • Hvem er kundene?
  • Hvem er eventuelle samarbeidspartnere og hvem er konkurrenter?
  • Hvordan skal du selge?
  • Hvordan skal du levere?
  • Hvordan skal du få betalt?
  • Hvordan skal du skape fortjeneste?

Osterwalders ni forskjellige byggeklosser visualiserer en forretningsmodell og viser hvordan en bedrift kan tjene penger:

Verdiløftet og kundesegment: Verdiløftet og kundesegment er grunnlaget hele modellen er basert på. Det beskriver hva som gjør produktet unikt, og hvorfor kunder skal velge akkurat dette produktet. Du skal bestemme deg for hvilke kunder du skal rette deg mot og hvem du skal skape verdi for.

Kanaler og kunderelasjoner: Kanaler sier noe om hvor vi treffer kundene. På hvilken måte kan vi nå ut til dem? Kunderelasjon sier noe om hvordan vi kommuniserer og samarbeider med dem. Her er det enten personlig service fra bedriften eller selvbetjening, og det som er det riktige nivået av kunderelasjon henger sammen med verdiløftet og påvirkes av hvilke forventninger kundene har. Lojale kunder er lønnsomt og det er disse du burde fokusere på.

Aktiviteter og ressurser: Hvilke aktiviteter og ressurser som skal tas i bruk henger sammen men hva slags type relasjon du har til kunden. Sier noe om hvilke midler du må ha for å oppfylle verdiløftet.

Samarbeidsparter: Det er ikke alle som har mulighet eller kapasitet til å gjøre alt arbeid og eie alle ressursene selv, her er man ofte nødt til å ha samarbeidspartnere.

Inntektsstrøm og kostnadsstruktur: Hva skal kunden betale for, og hvordan skal bedriften ta betalt?

https://www.businessmodelsinc.com/about-bmi/tools/business-model-canvas/

En forretningsmodell sies å være like viktig som selve produktet for bedriften. For å kunne oppnå profitt og lønnsomhet, og i det hele tatt overleve er det viktig med en slik modell. Ved å ha en godt gjennomtenkt forretningsmodell, vil resultere i større mulighet for finansiering og annen støtte fra banken eller mulige investorer, da dette er noe de ofte forlanger. Det viser at du har en god og oversiktlig plan for bedriften, og har en pekepinne på hva som skal gjøres for å oppnå profitt.

Her er en video fra youtube som forklarer hvordan Business Model Canvas fungerer på en enkel måte:

I dette innlegget har jeg brukt følgende kilder:
https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/
https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/for-oppstart/forretningsmodell/
https://www.youtube.com/watch?time_continue=58&v=QoAOzMTLP5s&feature=emb_title
https://www.innovasjonnorge.no/globalassets/converted-pages-shared-root/218313/praktisk-eksempel-pa-bruk-av-canvas-for-a-illustere-en-forretningsmodell.pdf

Blokkjeder

I dette blogginnlegget har vi fått i oppgave å skrive om blokkjeder og kryptovaluta. Blokkjeder er et begrep som stadig dukker opp, men hva er det egentlig?

Vi ble først kjent med denne teknologien da den virtuelle valutaen Bitcoin ble lansert i 2009. Blokkjeder utgjør databasen for denne valutaen, det er altså den underliggende teknologien. Bitcoin, som er den første kryptovalutaen med desentralisert kontroll, ble lansert grunnet til at dagens pengesystem ikke var optimal. Etter dette blir denne teknologien åpent eksperimentert videre med, og flere alternative blokkjeder er blitt publisert.

En bokkjede kan brukes som en regnskapsbok for digitale transaksjoner. Dette er en revolusjonerende teknologi som gjør det mulig å utføre transaksjoner mellom to parter, uten et behov for en tredjepart som må godkjenne aktiviteten. Vanligvis er det banken som tar seg av versifisering av slike transaksjoner, men her har jobben blitt erstattet med et dataprogram alle har tilgang til. Det å kunne gjøre slike transaksjoner uten en tredjepart involvert, er det som gjør denne teknologien revolusjonerende og interessen for videreutvikling stor. Ideen bak denne teknologien er å skape tillit, fjerne involvering fra tredjepart og verifisere og lagre nødvendig fakta i alle former for å sikre transaksjoner på en trygg måte.

Wikipedia beskriver blokkjede som «en distribuert database hvor hver node automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene». Det er snakk om en kjede av blokker, og hver blokk innholdet et sett med transaksjoner med tidsstempel og hash, for å unngå at informasjonen ikke blir endret uten at det blir oppdaget. Hver blokk baserer seg på den blokken før. Disse blokkene eksisterer i et nettverk av noder, hvor hver node inneholder hele regnskapsboken. Ingen er original og dette resulterer til at det ikke er behov for en tiltrodd tredjepart.

Kildene jeg har tatt i bruk:
https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-a-vite-for-a-skjnne-blokkjeder-og-litt-til
https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain
https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html
https://e24.no/betalt-innhold/bak-tallene/mange-kjenner-ikke-teknologien-dette-er-bitcoins/24175703
https://no.wikipedia.org/wiki/Blokkjede

Fiberbobler og ekkokammer

Hva er filterbobler?

Filterboble «er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper.» Dette oppstår når en algoritme sorterer informasjonen du søker etter, basert på den informasjonen den har om brukeren fra før.
Informasjonen vi mottar i dag, skjer oftest gjennom digitale plattformer, og på denne måten har det åpnet seg et nytt marked for nettbedrifter. Det som skjer når du søker på nettet, er at det blir samlet informasjon om deg som blir brukt til å tilpasse dine neste søk. De skreddersyr nyheter og søkeresultater for enkeltbrukeren, basert på deres kunnskap om deres tidligere søk. «Internett viser oss det de tror vi ønsker å se, men ikke nødvendigvis det vi trenger å se.» De blir ofte sagt at mange lever i et begrenset infbrmasjonsunivers, en filterboble.

Hva er ekkokammer?

Ekkokammer blir brukt for å beskrive en situasjon der informasjon, ideer eller oppfatninger om ting som blir forsterket gjennom repetert informasjon innad en avgrenset gruppe. Det er en metaforisk beskrivelse, hvor man ser bort fra meninger og fakta, og lite motstridende synspunkter. Det er en slags metafor for å bli fanget i en filterboble. Det du søker opp, er det som vil poppe opp på neste søk, eller i eksempelvis annonser.

Dette er de kildene jeg har tatt i bruk:

https://snl.no/filterboble
https://ndla.no/nb/subjects/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573
https://2measteffen.weebly.com/ekkokammer-og-filterbobler.html

Airbnb som plattformtjeneste

Hva er en plattformtjeneste?

En plattformtjeneste er en digital forretningsmodell som tilbyr tjenester. I dette innlegget har jeg valgt å skrive om den populære plattformtjenesten Airbnb.

Airbnb ble startet opp i 2008, og er et nettverk som er bygget på å dele. Denne tjenesten går ut på at du har mulighet til å være vert, og leie ut stedet ditt til andre reisende. Via denne nettsiden har du også mulighet til å finne overnattingsmuligheter overalt i verden. Det er alt fra leiligheter, til villaer, og i alle prisklasser.

Transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av markeder. Eksempelvis innhenting av informasjon om priser og kvalitet.

http://atleraa.blogspot.com/2012/11/hva-er-transaksjonskostnader.html

Hva er kunstig intelligens?

Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens, også kalt Artificial Intellegence (AI) er en type teknologi som innebærer å utvikle datasystemer som lærer av egne erfaringer og løser komplekse problemer i ulike situasjoner.

Denne teknologien utvikler seg raskt, og kunstig intelligens blir stadig mer menneskelig. Denne utviklingen har resultert til at maskiner har mulighet til å utføre oppgaver som kun mennesker var i stand til å utføre tidligere.

For bedrifter er det viktig og holde seg godt oppdatert og legge til rette for å utvikle kunnskap om kunstig intelligens, slik at de kan yte godt av mulighetene som kommer fremover.

To typer kunstig intelligens
Vi skiller mellom to typer KI; sterk og svak. «Svak» KI kan løse enklere oppgaver, som eksempelvis ved at de anbefaler neste låt på Spotify. Den kan også løse mer komplekse oppgaver, som blant annet å forutse sannsynlighet for sykdom. Dersom den «sterke» AI blir en virkelighet, sies det at det er dette som vil revolusjonere den verden vi lever i i dag. Den «sterke» generelle kunstig intelligensen (GKI) samsvarer med mennesker på et høyere nivå, og det vil være vanskelig å tyde om arbeidet er uført av et menneske eller en maskin.

Utviklingen av GKI kan resultere til at det blir produsert systemer som er smartere enn mennesker. Dersom vi har en superintelligent maskin, hvordan kan man da opprettholde kontrollen? Dette kan være realiteten dersom utviklingen av KI går i feil retning.

Et positivt utfall av GKI vil være at det kan løse de utfordringene vi mennesker står ovenfor i dag, som for eksempel klimautfordringer og fattigdom, eller finne nye medisiner.

I dag har datamaskiner evnen til å identifisere objekter, hendelser eller aktiviteter i bilder. Det er utviklet roboter som jobber med mennesker og som kan uføre ulike oppgaver i uforutsigbare miljøer. Det er også produsert selvkjørende transport, noe som ser ut til å bli svært relevant i fremtiden. Man kan se for seg en fremtid der veiene kun består av førerløse biler og dette kan føre til tryggere trafikk og tilgjengeligheten vil bli større for alle. Det vil i den sammenheng være et ønske om å gå fra eierskap til deling. Færre vil eie egen bil, men likevel ha mer tilgjengelige transportmuligheter. Når dette blir en realitet, vil det oppstå flere etiske dilemmaer. Hva skjer dersom en bil står ovenfor en situasjon der den er nødt til å bestemme over liv og død? Eksempelvis dersom en fotgjenger går på rødt lys. Hvilket liv skal bli tatt hensyn til? Passasjer eller fotgjenger? Og hvem skal holdes ansvarlig dersom det skjer en ulykke? Det er etiske retningslinjer som må tas hensyn til og regler som må opprettes – dette vil bli en avgjørende faktor om menneskeligheten velger å akseptere dette produktet eller ikke.

For at et kjøretøy skal ha mulighet til å kjøre selv, må den være utstyrt med kunstig intelligens. Den er nødt til å kunne utføre de samme oppgavene som et menneske i trafikken, og det gjenstår fortsatt utvikling før de er helt klare for veiene. De er nødt til å kunne respondere på vær, føre og kunne klare å håndtere uvanlige hendelser. Alt dette krever en del testing. I dag skyldes 90% av alle trafikkulykker menneskelig svikt, og ved å innføre selvkjørende biler vil dette resultere i høyere grad av sikkerhet på veiene. Bruken av smarttelefoner, trøtthet, ruspåvirket tilstand vil ikke lenger være et problem. De autonome bilene lar passasjerene gjøre hva enn de vil i bilen uten at de eller andre blir utsatt for fare. I tillegg til en tryggere kjøreopplevelse, vil transportmulighetene også bli rimeligere.

Selv mener jeg dette er en spennende utvikling, og er svært nyskjerrig på hvordan fremtiden ser ut.

I dette innlegget har jeg brukt følgende kildene:
https://forskning.no/teknologi-etikk/hva-skjer-nar-selvstyrte-biler-skal-bestemme-over-liv-og-dod/1253445
https://www.dn.no/teknologi/teknologi/torbjorn-eik-nes/innlegg-det-finnes-to-typer-kunstig-intelligens-den-ene-er-forelopig-fravarende-i-den-norske-teknologidebatten/2-1-631404
https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2018/11/Selvkjorende-biler-teknologien-bak-og-veien-fremover.pdf